Om oss

Velkommen til Fjordbyparkens og plansmias nettside

Dette er plansmias egen side for den forestående utbyggingen på Filipstad.
Plansmia består av alle som er interessert i vårt felles byrom.
Filipstadparken angår alle som er glad i Oslo.

Her ønsker vi at folk skal få informasjon om planen for det nye Filipstad. Vi redegjør for de tre planforslagene som er fremmet med hovedvekt på plansmias forslag. Vi veier de ulike alternativene opp mot hverandre og forklarer forskjellene. Vi ønsker å sette søkelys på Filipstad som den siste mulighet for byen til å få direkte kontakt med sjøen og havet.

Vårt motto er: Fjordbyparken – en grønn gave til Oslo.

Fjordbyparken, en grønnere byutvikling på Filipstad.

INNLEDNING
De frivillige organisasjonene som står bak Fjordbyparken, har i en årrekke fulgt med på og kommet med innspill til kommunens planarbeid med byutviklingen på Filipstad.
Når vi ser på de planer som snart fremlegges for bystyret, er det åpenbart at innspill og bemerkninger ikke er tatt hensyn til. Kommunens planapparat har neppe gjort noen store feil i prosessen, det er bare det at prosessen ikke åpner for reell medvirkning fra byens innbyggere. Som eksempel kan nevnes forhandlingene om utbyggingsavtaler. Lovverket åpner for at utbyggingsavtaler kan forhandles parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan. Vi mener at dette er en svært uheldig prosess som legger et utilbørlig press på de folkevalgte politikerne. Dette er bemerkninger vi har kommet med til planmyndighetene. Uten engang å få svar. Fjordbyparken er en alternativ plan lagd på bakgrunn av innspill fra byens innbyggere og ført i pennen av profesjonelle byplanleggere.
Fjordbyparkenogkommunensplan

BESKRIVELSE
Plansmia kom i stand fordi mange har reagert på forslagene til reguleringsplan fremmet av Plan- og bygningsetaten og Havnevesenet. Begge legger opp til massiv utbygging, og et stort terminalanlegg som vil beslaglegge en av Oslos flotteste tomter i flere tiår fremover.

Skarpsno og Gimle Vel og de andre arrangørene vil ta utgangspunkt i behovet forlangsiktige løsninger som kan forbedre tilbudene for byen og befolkningen. Planen skal være på byens premisser, og ikke styrt av enkeltaktørers interesser. Altfor ofte ser man at byplaner i Oslo ikke er basert på helhetlig tenkning, men i stedet ødelegger stedskvaliteter ved ensidig vekt på økt tomteverdi for grunneierne. I Filipstad er det de halvoffentlige ROM og Havnevesenet.

Skarpsno og Gimle Vel og Ruseløkka og Skillebekk beboerforening arbeider tett med aktørene i bydelen. Plansmia støttes av Naturvernforbundet, Kontaktutvalget for velforeningene og Oslo Byes Vel sam bydelsutvalget i Frogner bydel.

Plansmia skal gjennom en konkret, alternativ plan vise at det finnes realistiske modeller for en human byutvikling som er til beste for Oslo og befolkningen.

TRAFIKK
Mange har påpekt at E-18 langs Frognerstranda burde vært med i Fjordbyplanen. For Oslos befolkning er Frognerstranda hovedforbindelsen for gående og syklende til Bygdøy.
I tillegg kommer alle løpende, rulleski-, og rulleskøytende. Og ikke minst alle syklende vestfra som skal til og fra jobb i Oslo. Denne strekningen er landets mest trafikkerte gang- og sykkelvei. Alle brukerne er plaget av eksos og støy fra E-18. Kravet om E-18 i tunnel langs Frognerstranda har bred oppslutning i Oslo. Men E-18 langs Frognerstranda ble holdt utenfor Fjordbyplanen. Kommunens planer for E-18 på Filipstad blokkerer for en framtidig tunnel for E-18 langs Frognerstranda fordi Operatunnelen blir lenger enn sikkerhetsforskriftene tillater. I tillegg innebærer kommunens planer at Ring 1 med en årsdøgntrafikk på 15.000 biler skal gå på overflaten gjennom Filipstad. Dermed opprettholdes trafikkbarrieren mellom byen og fjorden. Fjordbyparkens løsning er en kort forlengelse av Operatunnelen og en åpen, men nedsenket dagsone. Vi fjerner trafikkbarrieren gjennom Filipstad ved at også Ring 1 dukker ned i tunnelen før Filipstad. Denne løsningen gjør det mulig å legge E-18 i tunnel langs Frognerstranda når tiden er inne.

BEBYGGELSE
Kommunens planer viser store, uregelmessige kvartalsstrukturer som ikke reflekterer den eksisterende bystrukturen i byen bakenfor. Her har vi tett kvartalsstruktur på Skillebekk og i Vika, og en noe åpnere bebyggelse på Hjortnes. Vi kan ikke se at det er byplanfaglige argumenter for å bryte med eksisterende struktur. Fjordbyparkens løsning er en tettere og lavere bebyggelse, og vi har vist at vi kan få inn like mange kvadratmeter bebyggelse som kommunen får til med sine planer.

FERGETERMINAL
Kommunens planer for Filipstad domineres av fergeterminalen. Den eksisterende terminalen beholdes og utvides til en stor lukket bydel. Slik løsningen er vist i de fremlagte planer, vil det medføre store problemer å opprettholde normal drift for Color Line i byggeperioden som minimum vil strekke seg over to år. Løsningen hindrer et naturlig forløp av strandpromenaden fra Frognerkilen og inn mot Tjuvholmen og Aker brygge.
Vi mener allmennhetens adgang til strandsonen er et overordnet krav til en by som Fjordbyparken.
Fjordbyparkens løsning er å flytte terminalen lenger ut på Filipstad og samtidig bygge et parktak over terminalen og de store parkeringsarealene som er nødvendig. Terminalen gir også plass til ett cruiseskip. Dette grepet gir publikum adgang til strandsonen, det åpner for en grønn allmenning, en praktfull utsikt og gode solforhold. Den nye terminalen kan bygges mens den nåværende er i full drift. Ved at både ferge og cruiseskip er flyttet lenger ut, reduseres også konfliktene med småbåttrafikken i Frognerkilen. Trafikken mellom terminalen og E-18 vil gå i firefelts gateløp uten boligbebyggelse.

GJENNOMFØRING
Et fellestrekk ved alle planer som er fremlagt, også Fjordbyparken, er Hans Jægers kvartal. Dette er et stort byutviklingsområde, som vil frigjøre betydelig kapital for grunneierene. Vi tror derfor at å starte opp byggingen av Filipstad med Hans Jægers kvartal vil gi byen tid til å utvikle Fjordbyparkens løsning. Utformingen må utredes på en uhildet måte til et nivå som gjør den sammenlignbar med kommunens egne planer.

Filipstadtegning